eNorge 2009

På sidene til Fornyings- og administrasjonsdepartementet fant jeg en interessant lenke til eNorge 2009 - her er det mye konstruktivt og oppmuntrende å hente for oss i kunnskapsbaserte kulturvirksomheter:
"For å opprettholde konkurranseevnen og trygge velferdssamfunnet må Norge i større grad utvikle og skape verdier fra kunnskapsbaserte virksomheter. Det offentlige og store og små bedrifter må bedre utnytte mulighetene som informasjons-teknologien skaper"

"Innenfor kultursektoren finnes det et rikt tilfang av kulturprodukter i form av film, museumsamlinger, arkiver, radio, musikk og bøker. Selv om mye av dette allerede er digitalisert og lagt ut på Internett de siste ti årene, er det fortsatt mye som skal gjøres lettere tilgjengelig. Regjeringen har som utgangspunkt at det som er offentlig finansiert, skal være offentlig tilgjengelig. Det skal lages en plan med oversikt over hva som er gjort til nå, samt en strategi for ytterligere digital tilgjengeliggjøring av kulturarven, blant annet av film, litteratur, museums- og arkivsamlinger, faglitterære kunnskapskilder og nasjonale arkiver for lyd og bilde. På grunnlag av opphavsrettslige avtaler og personvernregler skal det legges til rette for ordninger som forenkler tilgangen og øker tilbudet for publikum."

Publikum i fokus og økt tilgjengelighet styrker demokratiet!

Ellers så synes eNorge 2009 å være et skritt på veien mot den finske modellen. Finland har i løpet av de siste 10 årene utviklet seg fra å være et typisk skog- og jordbruksland til å bli et førende teknologiland. De har ikke bare skapt Nokia og Linux, men 3000 teknologibedrifter i kjølvannet av mobilteknologien. Hva er "den finske modellen"? Den representerer et motstykke til "Silicon Valley-modellen" som særpreges av markedsliberalisme, entreprenørskap og risiko-orientering, - uten statlig medvirkning og med konsekvenser i form av sosial utrygghet, store sosiale skiller, og et stadig større press på lokal kunnskap og kapital.

Hva kjennetegner så "den finske modellen" ? :

For det første preges den av at staten spiller en aktiv rolle både som utvikler og tilrettelegger av teknologisk innovasjon gjennom utdannelsesystemet, som produsent av kunnskapskapital, og som finansiell aktør for venture-kapital. Men staten har ikke direkte gått inn ved å styre utviklingen som man gjør i Singapore og Malaysia ("Asia-modellen"); de har søkt å komplettere markedsmekanismene, ikke erstatte dem.

For det andre har de oppmuntret til etablering av lokale teknologiske næringsklynger - i et tett samspill mellom utdanningsinstitusjoner, privat næringsliv, kommunal virksomhet og enterpenørvirksomhet. Dette er i og for seg det samme som i Silicon Valley bortsett fra at det i Finland er styrt av politiske initiativ for å spore tiltakene og kompetansen.

For det tredje har Finland oppmuntret til teknologisk innovasjon basert på egen kompetanse og identitet. Overført til oss betyr det fokusering på teknologiutviklingen innenfor utvalgte næringsområder hvor vi i utgangspunktet har en konkurransemessig fordel (maritim virksomhet, olje og fisk f.eks).

For det fjerde - og dette er interessant - har de oppmuntret til hacker-virksomhet i universitetsmiljøer. Denne type virksomhet har drevet frem teknologiske innovasjoner særlig innenfor programvareutvikling. Det er ikke for ingenting at Linux ble skapt i Finland. Finnene mener at det å undertrykke "hackingen", er å gi slipp på en viktig intellektuell kapital.

Les mer i boka : The information society and the welfare state : The Finnish Model av Castells and Himanen .