Bærum kommune - til innbyggernes verste?

Bærum kommune – til innbyggernes verste?

Bærum kommunestyre har vedtatt et handlingsprogram 2005-2008, og budsjett for 2005 med store kutt i viktige og nødvendige offentlige tjenester.
Bakgrunnen for kuttene er ifølge kommunen selv, den statlige omfordelingen av skatteinntekter mellom kommunene. Høyre kommunen Bærum er et offer for Høyre regjeringens sulteforing av den kommunale økonomien. Høyre kommunen Bærum er et offer for et overordnet ønske fra regjeringens side, representert ved kommunalminister Erna Solberg, om på denne måten å tvinge kommuner til sammenslåing og privatisering.

En medvirkende årsak til Bærums dårlige økonomi er også at kommunen for få år siden tapte et beløp i 100 millioners klassen etter å ha investert en uanstendig sum av innbyggernes penger i aksjer. Bærum kommune som aksjespekulant har påført innbyggerne store tap. Det er bl.a. for å kompensere for Bærum kommunes politikeres dårlige gangsyn og forvaltning av offentlige midler, og Høyre regjeringens sulteforing av kommunene, at innbyggerne nå får svi.
I alle tjenester fra omsorg for eldre, skoler, barnehagetilbud, og til bibliotekene, er det vedtatt kutt og skrivebordsbaserte omorganiseringer.

Hvem er Bærum kommunestyre til for? Hvilke grupper er det Bærum kommunestyre i anstendighetens navn er til nytte og gavn for?

Bærum kommune, som pr.1/1-2004 har en folkemengde på 103 313 innbyggere, har for eksempel vedtatt å legge ned 3 bibliotekfilialer - Rykkin, Eiksmarka og Høvik bibliotek. Etter vedtaket på kommunestyremøtet den 8.desember er riktignok Frp og Høyre uenige om de egentlig har vedtatt nedlegging eller utredning. Spørsmålet er om de overhodet er klar over hva det de vedtar har å si for kommunens innbyggere? Denne folkerike kommunen vil ha en bibliotektjeneste som består av et hovedbibliotek på Bekkestua og en filial i Sandvika fra 2005. Bærum er en utstrakt kommune i areal – dette vil ganske enkelt bety at verken, barn, ungdom, eldre, hjemmeværende eller utearbeidende vil ha et bibliotektilbud i sitt nærområde. Hvor er visjonene om et kunnskapssamfunn? Det er ikke nok å argumentere med at folk kjøper bøker selv, de leser mindre (det gjør de forresten IKKE!) og at bruk av nettbaserte informasjonstjenester fortrenger bibliotek som et sted å hente informasjon.

Bibliotek som en offentlig og sosial møteplass, som formidler av kultur, som arena for læring og opplevelse er anerkjent og tas på alvor alle andre steder i verden, den fattige og den rike – i våre naboland Sverige, Danmark og Finland. Blant bibliotekansatte er det både vilje, interesse, faglig kompetanse og sterke krefter i gang for å videreutvikle og endre bibliotekenes tilbud og innhold for bedre å kunne møte dagens og framtidas behov for kunnskap og læring.

Nå blir det ”utredning”, som skal være avsluttet innen utgangen av januar 2005, om de tre filialenes skjebne. Det som skal utredes er et sambruk/samlokalisering av skolebibliotek og folkebibliotek på skoler. På Høvik for eksempel, er det tenkt en samlokalisering på Ramstad skole. En slik samlokalisering betyr omtrent det samme som det ville bety å samlokalisere eldresentre og ungdomsklubber. Dette utgangspunktet for en ”utredning” må være etablert av politikere som ikke lever i virkelighetens verden. Dessverre.

Det er stor skam at Bærum kommune fører en politikk som signaliserer og bekrefter kunnskapsløse, tankeløse og usolidariske holdninger overfor kommunens innbyggere. Et nytt kulturhus med kommersiell kultur er ikke alibi godt nok for å påberope seg å ha en kulturpolitikk til innbyggernes beste. At kommunen i tillegg heller ikke makter å ta seg av sine eldre innbyggere på en god måte, er ganske enkelt skremmende og nesten ikke til å tro. I Høyre/Frp styrte Bærum er man langt fra å ha brukerne i fokus.

Bærum kommune vil ikke være en god kommune å bo i framover, og innbyggerne har all grunn til å føle seg alvorlig bekymret for konsekvensene av kommunestyrets vedtak 8.desember 2004.