Dygdsetikk

Vi har hatt noen dager med sokratiske dialoger igjen på jobben. Fine dager. I min gruppe snakket vi om ordet kompetanse utfra en av deltagernes hverdagshistorie. Det meste av det vi snakket om handlet om sosial kompetanse. Samarbeid/samhandling - interessant å erfare hvor mye ulikt vi kan legge i et ord, eller et begrep - og fint og erfare at det virkelig går an å forstå andres forståelse! Tid og rom gir anledning til å ta fram og snakke om viktige sider av livet og tilværelsen som de fleste viser seg å være opptatt av. Befriende å være i et "rom" hvor vi ikke skal prestere noe, men bare være oss selv.
Dygd handler om å bli god. Dygd er viten og innsikt. Dygdene er noe vi oppdras til i et sosialt fellesskap (Aristoteles). Og vi trenger forbilder - dygd smitter! Ekte moral kommer innenfra og menneske er noe man dannes til gjennom oppdragelse. Dannelse er en form for menneskeliggjøring og innebærer en anstrengelse som må vedlikeholdes!
Jeg strekker meg så gjerne mot de fire kardinaldygdene: Mot, måtehold, visdom og rettferdighet.
Og setter stor pris på denne dygdskatalogen:

Høflighet - Trofasthet - Forsiktighet (betingelsen for dygd!) - Måtehold - Mot - Rettferdighet - Storsinnethet - Medlidenhet - Barmhjertighet - Takknemlighet - Ydmykhet - Enkelthet - Toleranse - Renhet - Mildhet - God tro - Humor - Kjærlighet

Hele livet er en læring - og så lenge vi lever kan vi foredle måten vi lever livene våre på - måten vi behandler og forholder oss til både medmennesker og oss selv på! Og det er godt å erfare...