Livstolking

På mitt lokale folkebibliotek har jeg hatt to tilfeldige møter med to bøker jeg aldri hadde hørt om. Begge to har gitt meg gode og interessante leseopplevelser!
Den ene er "Livet er bedre enn sitt rykte" av Kjell Arild Pollestad, den andre "Om livstolking" av Jon Hellesnes. Pollestad har kloke betraktninger rundt det å være menneske på godt og vondt og hva mangel på tilstedeværelse i eget liv kan medføre, og, ikke minst, hva en slik tilstedeværelse kan gi av mening og glede! Nydelig bok!

Filosofen Hellesnes har skrevet en til tider morsom og meningsfylt bok hvor menneskers gjøren og laden diskuteres utfra ulike filosofiske standpunkt. Hva ligger til grunn for at vi opplever/tolker en situasjon, et fenomen, en katastrofe som vi gjør? Hvor forskjellig tolker vi de samme tilsynelatende objektive situasjonene og hvor forskjellig handler vi i ulike moralske dilemma? Hva betinger dette? Og hvordan takle/leve med tilfeldigheter i livet, flaks og uflaks som får store konsekvenser for liv og død? Hellesnes går også nærmere inn på Senecas livsførselfilosofi som oppfordrer til systematisk tenking og mental trening i forhold til å takle katastrofer og døden. "Det dreier seg om sjølvomsorg i ekstreme situasjonar" sier Hellesnes. På mitt skrivebord har jeg i flere år hatt en lapp hvor det står:
"Et rett anvendt liv er langt nok" - et Seneca sitat. Seneca anbefaler at man ordner seg slik i tilværelsen at livet godt kunne ta slutt hver kveld. Det gjelder å ha som mål å ha levd lenge nok. Da blir hver dag en gave og noe man ønsker å gjøre det beste ut av og ta vare på.
Seneca sier at de mange som finner livet kort, ikke har hatt tid til å leve. Seneca som levde for 2000 år siden påpeker "stress" og mangel på tilstedeværelse i eget liv som årsak til menigsløshet og mangel på følelse av å LEVE. Dette er virkelig tidløs filosofi og en påminnelse om de evige menneskelige problem og dilemmaer! Dette liker jeg....

Dygdsetikk

Vi har hatt noen dager med sokratiske dialoger igjen på jobben. Fine dager. I min gruppe snakket vi om ordet kompetanse utfra en av deltagernes hverdagshistorie. Det meste av det vi snakket om handlet om sosial kompetanse. Samarbeid/samhandling - interessant å erfare hvor mye ulikt vi kan legge i et ord, eller et begrep - og fint og erfare at det virkelig går an å forstå andres forståelse! Tid og rom gir anledning til å ta fram og snakke om viktige sider av livet og tilværelsen som de fleste viser seg å være opptatt av. Befriende å være i et "rom" hvor vi ikke skal prestere noe, men bare være oss selv.
Dygd handler om å bli god. Dygd er viten og innsikt. Dygdene er noe vi oppdras til i et sosialt fellesskap (Aristoteles). Og vi trenger forbilder - dygd smitter! Ekte moral kommer innenfra og menneske er noe man dannes til gjennom oppdragelse. Dannelse er en form for menneskeliggjøring og innebærer en anstrengelse som må vedlikeholdes!
Jeg strekker meg så gjerne mot de fire kardinaldygdene: Mot, måtehold, visdom og rettferdighet.
Og setter stor pris på denne dygdskatalogen:

Høflighet - Trofasthet - Forsiktighet (betingelsen for dygd!) - Måtehold - Mot - Rettferdighet - Storsinnethet - Medlidenhet - Barmhjertighet - Takknemlighet - Ydmykhet - Enkelthet - Toleranse - Renhet - Mildhet - God tro - Humor - Kjærlighet

Hele livet er en læring - og så lenge vi lever kan vi foredle måten vi lever livene våre på - måten vi behandler og forholder oss til både medmennesker og oss selv på! Og det er godt å erfare...

Det enkle

Wabi - skjønnhet i det enkle

Wabi og sabi - skjønnhet i det enkle, det ufullstendige, forgjengelige og uperfekte...

Japanerne har hager som kan være et bilde på livet - livet som ikke er perfekt og menneskene som heller ikke er perfekte.
Steinhagen ved Ryoanji-templet 竜安寺 i Kyoto er et bilde på livet som ikke er perfekt - av de 15 steinene i hagen, kan man bare se 14 eller færre, de andre er alltid gjemt...

Hvis du lærer deg kunsten å være fornøyd, vil du alltid være rik likevel.
Mennesket vil alltid ha mer. Man må lære å være fornøyd med nok.

Noe å tenke på desembermåned i landet som på OECDs liste over verdens rikeste rangeres høyt.
Jeg tenker iethvertfall på det...

Filosofisk praksis

Høsten virker som sommer - ser fram til neste grå regnværsdag!
Spennende tider på jobben. Ansatte på Hovedstadsmuseet er delt inn i dialoggrupper og har hatt 2 samlinger med filosof Håkon Gaukstad.




Den første med presentasjon av filosofisk praksis og hva dialoggruppene skulle gjøre i sine respektive samlinger.

Den andre var første samling i hver enkelt dialoggruppe med samtale rundt en enkel, hverdagslig og selvopplevd historie om dialog! Det ble en positiv, interessant og fin opplevelse!
Vi hadde som utgangspunkt en enkel historie som ble felles eie - vi begynte på samme sted og gikk videre sammen. I motsetning til i mange andre sammenhenger hvor vi snakker og snakker, gjerne forbi hverandre og med en målsetning om å overbevise de andre om at "jeg" har rett, ble det en progresjon og en god samtale ut av dette opplegget. Motiverende for videre samarbeid!
Tror jobben min som bibliotekar på Hovedstadsmuseet blir bra...

Tilstedeværelse

Det er enkelt. Tilstedeværelse gir ro og glede. Klarer man å holde fokus på veien man går er det mye fint å oppdage underveis...
Det er lite lykke å hente i abstrakte mål og planer, er min erfaring. Det jeg opplever som kilde til ekte livsglede kan være å se fine skyer på himmelen, månen, stjerner eller et tre, en blomst, en fugl, en stein - nærheten til alt som ikke er menneskeskapt vokser med årene.
Tilbake til det opprinnelige - til kjernen?
Følelsen av å ha dårlig tid er et symptom på mangel på tilstedeværelse - hvis man klarer å være tilstede der man er og i det man gjør så eksisterer på en måte ikke tiden - syns jeg.