Snart vår?

Det var som jeg tenkte - Facebook gjør det enda vanskeligere å følge opp denne bloggen. Det er på en måte hyggeligere å være i et slags nettverk hvor man kan gi raske tilbakemeldinger og kanskje få en og annen. Denne bloggen fungerer mer som en enveis kommunikasjon med antageligvis ingen. Men den har fungert ok for meg som en slags dagbok.
Det er forresten ganske lenge siden jeg har lest en god bok. Den siste var Alan Bennetts "An uncommon reader" - den var kort og humoristisk. Etter den har jeg prøvd både den ene og andre boka uten å bli særlig oppslukt. "Trollkvinnen fra Firenze" av Salman Rushdie hadde jeg gledet meg til å lese - den er forsåvidt bra, men jeg blir ikke "grepet" på noen måte og da blir det litt for kjedelig for meg. Klarer ikke særlig godt å lese bøker uten personer og handling jeg på en eller annen måte kan føle en viss nærhet til. Blir personene og handlingen for abstrakt mister jeg interessen.
Skal forresten ut å reise i midten av april! Blir med Simen, Stine og Sander til Arguineguin og gleder meg til hav og fjell og spennende planter! Skal være der en uke - de blir der i to.
Ser fram til et avbrekk fra jobben - er rimelig lei akkurat nå. Livet går i bølgedaler - nå har jeg definitivt vært nede i en forholdsvis dyp dal.
I et hvertfall i forhold til jobben...
Men nå er det snart vår - hørte heftig fuglekvitter i går og i dag!

Filifjonka og Hemulen

De to novellene "Filifjonka som trodde på katastrofer" og "Hemulen som elsket stillhet" i "Det usynlige barnet" av Tove Jansson er skummelt bra! Føler meg beslektet med både Filifjonka og Hemulen!! Jeg har kjøpt Trollvinter i dag og skal lese den. Mye sorg, angst, forventning, skuffelse og glede her tror jeg.

Filifjonka til høyre.

På isen

Har gått tur ut over fjorden på isen i dag. Det var lav, blek og vakker vintersol. Mange som pilket og noen som gikk på skøyter. Nydelig tur i ca minus 10-12 grader. Jeg har fjernet alle rester etter jula hjemme og er klar for jobb i morgen! Jeg skal ha en praktikant fra HiO i 4 uker fra i morgen - ser fram til det.
Møter det nye året med ro og glede og en erkjennele av at livet er en STOR gave!

Livsmedisin

Per Fugelli stiller diagnose på dagens Norge og foreslår en medisin jeg tror virker:
Vi bør si oss fornøyd med "godt nok", ikke stille så strenge krav verken til oss selv, jobben, kjæresten vår eller livet. Når målet som blinker i det fjerne er den perfekte kroppen, jobben, kjæresten, ferien og null fettceller kan det gå over styr for noen og en hver. Når målet er et liv fylt med utelukkende lykke, glede, utfordringer og spenning, blir virkeligheten vanskelig å takle.

Nytenking

Vi kan ikke produsere oss ut av finanskrisen. Det er ikke ting vi trenger mest, men liv med mening, sier Nils Christie i Aftenposten i dag. Fin artikkel.

Jeg forbanner tidens elv

Per Petterson er nær, presis og ujålete når han skildrer forholdet mellom Arvid og moren hans og Arvid og andre. Han sier mye uten store ord og utenomsnakk. Han går rett på det såre og vanskelige - og jeg har hatt en stor leseopplevelse. Undertonen er preget av smerte og livet som skjer uten at vi alltid kan styre retningen... Den sier noe om hvor vanskelig det er å kommunisere og hvor aleine vi til syvende og sist er...
Jeg har for første gang kjøpt boka som en mp3fil og hørt på forfatteren lese. Jeg håpet at boka aldri skulle ta slutt...

Full fart

Etter snart 2 uker på jobb virker den 4 uker sammenhengende sommerferien fjernere enn middelalderen! Kontrasten mellom å disponere tid og dager selv og det å forsøke å utføre et uklart antall ulike arbeidsoppgaver samtidig som man blir avbrutt med innspill om flere, er STOR!
Hjeeeeeelp!!!!
Jeg som er så flink (syns jeg selv) til å sette grenser, si nei, samle meg og besøke mitt eget stille rom når jeg trenger det, har blitt fullstendig fanget av hverdagen etter sommerferien i år. Lar meg rive med og blir snart svimmel.

På tide å stenge døra igjen?????

Kosmetikk og indre lys (Jan Thomas og Ivo)

Ivo og Jan Thomas - to menn i hver sin sfære - og Ivo (de Figueiredo) setter ord på sminke/styling/ekstrem fokus på det ytre og konsekvensen dette har for kvinners identitet og opplevelse av EGO i sin anmeldelse av stylingguiden til Jan Thomas i Aftenposten i dag.

Ivo lar seg sminke av datteren sin etter rådene og instruksjonene i boka til Jan Thomas. Og hva opplever han? Han skriver at han har aldri sett seg selv vakrere, men da han forlot speilet merket han at han fortsatt så seg selv utenfra - intenst opmerksom på et utseende som bare kunne vurderes av andres blikk. Han skriver videre at han ble vakker og i besittelse av skjønnhetens makt, men ble personlig ufri og forsto at han følte seg som en virkelig kvinne! Interessant!

Det gjør noe med opplevelsen av egen verdi når andres vurdering blir avgjørende for egenverdi. Jan Thomas mener det sikkert godt, men ser han skjønnheten i det ekte og umanipulerte? Ser han verdien i skjønnhet som ikke er avhengig av ytre bekreftelse og standardiserte regler for hva som er vakkert og hva som ikke er det? Noen tjener utrolig mye penger på skjønnhetens tyranni og vår redsel for ikke å være pene nok, eller manges redsel for å eldes - dette tyranniet gjør oss til ufrie mennesker, det har Ivo helt rett i.

Standardisert, glatt, plettfri og bevisst konstruert skjønnhet gjør ikke mennesker vakre syns jeg - det gjør mennesker kjedelige, selvopptatte og egentlig ikke menneskelig i det hele tatt.

Back to Basics

Det er ingen konflikt mellom å ha det bra og samtidig ta hensyn til omgivelsene. Levestandard er til syvende og sist noe annet enn nye klær hver uke, ny tv, ny bil, ny sofa - god levestandard er ikke synonymt med høyt forbruk. Tvert i mot.

Blir dette året hvor vi kjøper færre SUV'er, kjøper mindre langreist mat, bytter ut færre ting vi allerede har fra før av, sykler og går mer og bruker trikk og buss framfor bilen, bruker buksa til den er mer slitt, reiser mindre - og kanskje heller lander mykt der vi er og ser oss omkring med nye øyne - kanskje er det like eksotisk på Sollihøgda som i Thailand? Kanskje dette blir året vi lander og klarer å få et litt bedre fotfeste som igjen gjør oss litt bedre i stand til å skille "klinten fra hveten" - skille mellom det ekte og varige og det kunstige og flyktige. Gleden blir større hvis vi klarer det...
Gleden blir stor og meningen klar om vi klarer å skrelle bort all kunstig innpakning og uvesentligheter.

Kanskje dette blir året hvor golfbaner igjen blir dyrket mark, og politikerne begynner å tenke egenprodusert mat og størst mulig grad av selvforsyning? Kanskje noen i den sammenheng kan rope litt høyt om ulempene ved den evige jakten etter rasjonell produksjon og størst mulig profitt?

Foto: Utsikt fra Veritas-stranda for 2 dager siden.

Livstolking

På mitt lokale folkebibliotek har jeg hatt to tilfeldige møter med to bøker jeg aldri hadde hørt om. Begge to har gitt meg gode og interessante leseopplevelser!
Den ene er "Livet er bedre enn sitt rykte" av Kjell Arild Pollestad, den andre "Om livstolking" av Jon Hellesnes. Pollestad har kloke betraktninger rundt det å være menneske på godt og vondt og hva mangel på tilstedeværelse i eget liv kan medføre, og, ikke minst, hva en slik tilstedeværelse kan gi av mening og glede! Nydelig bok!

Filosofen Hellesnes har skrevet en til tider morsom og meningsfylt bok hvor menneskers gjøren og laden diskuteres utfra ulike filosofiske standpunkt. Hva ligger til grunn for at vi opplever/tolker en situasjon, et fenomen, en katastrofe som vi gjør? Hvor forskjellig tolker vi de samme tilsynelatende objektive situasjonene og hvor forskjellig handler vi i ulike moralske dilemma? Hva betinger dette? Og hvordan takle/leve med tilfeldigheter i livet, flaks og uflaks som får store konsekvenser for liv og død? Hellesnes går også nærmere inn på Senecas livsførselfilosofi som oppfordrer til systematisk tenking og mental trening i forhold til å takle katastrofer og døden. "Det dreier seg om sjølvomsorg i ekstreme situasjonar" sier Hellesnes. På mitt skrivebord har jeg i flere år hatt en lapp hvor det står:
"Et rett anvendt liv er langt nok" - et Seneca sitat. Seneca anbefaler at man ordner seg slik i tilværelsen at livet godt kunne ta slutt hver kveld. Det gjelder å ha som mål å ha levd lenge nok. Da blir hver dag en gave og noe man ønsker å gjøre det beste ut av og ta vare på.
Seneca sier at de mange som finner livet kort, ikke har hatt tid til å leve. Seneca som levde for 2000 år siden påpeker "stress" og mangel på tilstedeværelse i eget liv som årsak til menigsløshet og mangel på følelse av å LEVE. Dette er virkelig tidløs filosofi og en påminnelse om de evige menneskelige problem og dilemmaer! Dette liker jeg....

I evighetens perspektiv

I evighetens perspektiv er øyeblikket som et liv (Piet Hein). Jeg kunne tenke meg en tur til Roma igjen.
Roma er gammel, historie, og vakker i all sin slitte prakt! Det er noe himmelvendt ved Roma...noe opprinnelig og ekte...

Konsentrasjon

Vanligvis skummer jeg gjennom papiraviser uten særlig konsentrasjon. Søndag lyste overskriften "Å konsentrere seg" mot meg. Jan E. Hansen trigget konsentrasjonen min med sine betraktninger. Det står dårlig til med konsentrasjonen for de fleste av oss. Vi tenker mange tanker samtidig, gjør både en, to og tre ting samtidig og forflytter oss så fort at vi nesten mister oss selv underveis. Jeg jobber med konsentrasjonen. Sakte og her- og-nå er stikkord i denne sammenheng. En sterk lengsel etter å finne tilbake til genuine opplevelser, til å være i en situasjon, ikke før eller etter, har sendt meg på leting etter verktøy som gjør dette mulig. Det å være bevisst på å holde fokus på det man holder på med akkurat nå, fungerer bra for meg. Og noe så enkelt som å stoppe opp og trekke pusten dypt...
Jan E. Hansen forbeholder seg retten til å få tenke en tanke om gangen, og å få gjøre en ting om gangen - det gjør jeg også. Jeg trenger ikke flere bruddstykker av tilværelsen, men heller en mulighet, et rom, plass og anledning til å samle dem...

Dygdsetikk

Vi har hatt noen dager med sokratiske dialoger igjen på jobben. Fine dager. I min gruppe snakket vi om ordet kompetanse utfra en av deltagernes hverdagshistorie. Det meste av det vi snakket om handlet om sosial kompetanse. Samarbeid/samhandling - interessant å erfare hvor mye ulikt vi kan legge i et ord, eller et begrep - og fint og erfare at det virkelig går an å forstå andres forståelse! Tid og rom gir anledning til å ta fram og snakke om viktige sider av livet og tilværelsen som de fleste viser seg å være opptatt av. Befriende å være i et "rom" hvor vi ikke skal prestere noe, men bare være oss selv.
Dygd handler om å bli god. Dygd er viten og innsikt. Dygdene er noe vi oppdras til i et sosialt fellesskap (Aristoteles). Og vi trenger forbilder - dygd smitter! Ekte moral kommer innenfra og menneske er noe man dannes til gjennom oppdragelse. Dannelse er en form for menneskeliggjøring og innebærer en anstrengelse som må vedlikeholdes!
Jeg strekker meg så gjerne mot de fire kardinaldygdene: Mot, måtehold, visdom og rettferdighet.
Og setter stor pris på denne dygdskatalogen:

Høflighet - Trofasthet - Forsiktighet (betingelsen for dygd!) - Måtehold - Mot - Rettferdighet - Storsinnethet - Medlidenhet - Barmhjertighet - Takknemlighet - Ydmykhet - Enkelthet - Toleranse - Renhet - Mildhet - God tro - Humor - Kjærlighet

Hele livet er en læring - og så lenge vi lever kan vi foredle måten vi lever livene våre på - måten vi behandler og forholder oss til både medmennesker og oss selv på! Og det er godt å erfare...

Det enkle

Wabi - skjønnhet i det enkle

Wabi og sabi - skjønnhet i det enkle, det ufullstendige, forgjengelige og uperfekte...

Japanerne har hager som kan være et bilde på livet - livet som ikke er perfekt og menneskene som heller ikke er perfekte.
Steinhagen ved Ryoanji-templet 竜安寺 i Kyoto er et bilde på livet som ikke er perfekt - av de 15 steinene i hagen, kan man bare se 14 eller færre, de andre er alltid gjemt...

Hvis du lærer deg kunsten å være fornøyd, vil du alltid være rik likevel.
Mennesket vil alltid ha mer. Man må lære å være fornøyd med nok.

Noe å tenke på desembermåned i landet som på OECDs liste over verdens rikeste rangeres høyt.
Jeg tenker iethvertfall på det...

Status

4 ukers ferie er allerede et sted i det fjerne. På vei en liten tur hjem i løpet av ferien reiste vi forbi Kvelde.
KVELDE - mitt første ferieparadis som var hos mormor og morfar!
Rart å være der igjen etter så mange år. Nedlagte butikker og mer bebyggelse - ellers var både kirken, mølla, den nye skolen (morfars gamle er revet) og Jorstøypfjellet fortsatt der.

Og morfars furulund med benken...! Paradis å sitte på benken og se opp i furukronene! Og bringebærbuskene, den stoooooore hagen, ripsbusker og stauder - men treet med transparentepler, glassepler, var borte.
Og alt virket mindre - det gjør det jo når man kommer tilbake til steder man var som barn eller ungdom.

Det var godt å være der igjen - de ca 20 minuttene vi stoppet.
Men jeg vandrer videre...

Tilstedeværelse

Det er enkelt. Tilstedeværelse gir ro og glede. Klarer man å holde fokus på veien man går er det mye fint å oppdage underveis...
Det er lite lykke å hente i abstrakte mål og planer, er min erfaring. Det jeg opplever som kilde til ekte livsglede kan være å se fine skyer på himmelen, månen, stjerner eller et tre, en blomst, en fugl, en stein - nærheten til alt som ikke er menneskeskapt vokser med årene.
Tilbake til det opprinnelige - til kjernen?
Følelsen av å ha dårlig tid er et symptom på mangel på tilstedeværelse - hvis man klarer å være tilstede der man er og i det man gjør så eksisterer på en måte ikke tiden - syns jeg.