Familieanliggender

..."En underlig ekspedisjon, denne reisen mot døden...Hva slags dårskap var det som fikk unge mennesker, til og med middelaldrende, til å tro at de var udødelige? Så mye bedre livet deres kunne vært om de hadde husket at det hadde en slutt. Hvis man bar sin egen død med seg hver eneste dag, ville det ikke være like lett å sløse bort tid på uvennlighet og sinne og bitterhet, på alskens smålige ting. Deri lå hemmeligheten: huske at man selv skulle dø, slik at man kunne styre unna det tåpelige og heslige mens man levde"...



Jeg har lest ferdig Rohinton Mistrys bok "Familieanliggender" - måtte faktisk grine litt en gang i blant mens jeg leste den. Kan ikke huske at det har skjedd før.
Dette er en universell bok hvor vi møter mennesker på godt og vondt - den beskriver hvordan vi rusler gjennom livet med sorg og glede. Vi opplever tragedier og ulykker og problematiske forhold til andre og gode forhold til andre. Hvordan er det å bli gammel og ikke lenger kunne klare seg selv, men være prisgitt andres evne, eller mangel på evne til omsorg? En nær og nydelig bok.