Snart vår?

Det var som jeg tenkte - Facebook gjør det enda vanskeligere å følge opp denne bloggen. Det er på en måte hyggeligere å være i et slags nettverk hvor man kan gi raske tilbakemeldinger og kanskje få en og annen. Denne bloggen fungerer mer som en enveis kommunikasjon med antageligvis ingen. Men den har fungert ok for meg som en slags dagbok.
Det er forresten ganske lenge siden jeg har lest en god bok. Den siste var Alan Bennetts "An uncommon reader" - den var kort og humoristisk. Etter den har jeg prøvd både den ene og andre boka uten å bli særlig oppslukt. "Trollkvinnen fra Firenze" av Salman Rushdie hadde jeg gledet meg til å lese - den er forsåvidt bra, men jeg blir ikke "grepet" på noen måte og da blir det litt for kjedelig for meg. Klarer ikke særlig godt å lese bøker uten personer og handling jeg på en eller annen måte kan føle en viss nærhet til. Blir personene og handlingen for abstrakt mister jeg interessen.
Skal forresten ut å reise i midten av april! Blir med Simen, Stine og Sander til Arguineguin og gleder meg til hav og fjell og spennende planter! Skal være der en uke - de blir der i to.
Ser fram til et avbrekk fra jobben - er rimelig lei akkurat nå. Livet går i bølgedaler - nå har jeg definitivt vært nede i en forholdsvis dyp dal.
I et hvertfall i forhold til jobben...
Men nå er det snart vår - hørte heftig fuglekvitter i går og i dag!

Filifjonka og Hemulen

De to novellene "Filifjonka som trodde på katastrofer" og "Hemulen som elsket stillhet" i "Det usynlige barnet" av Tove Jansson er skummelt bra! Føler meg beslektet med både Filifjonka og Hemulen!! Jeg har kjøpt Trollvinter i dag og skal lese den. Mye sorg, angst, forventning, skuffelse og glede her tror jeg.

Filifjonka til høyre.

Jeg forbanner tidens elv

Per Petterson er nær, presis og ujålete når han skildrer forholdet mellom Arvid og moren hans og Arvid og andre. Han sier mye uten store ord og utenomsnakk. Han går rett på det såre og vanskelige - og jeg har hatt en stor leseopplevelse. Undertonen er preget av smerte og livet som skjer uten at vi alltid kan styre retningen... Den sier noe om hvor vanskelig det er å kommunisere og hvor aleine vi til syvende og sist er...
Jeg har for første gang kjøpt boka som en mp3fil og hørt på forfatteren lese. Jeg håpet at boka aldri skulle ta slutt...

Tett inntil dagene

Leste boka til Mustafa Can: Tätt inntil dagarna i sommer. Den er et gripende og oppriktig portrett av en kvinne, et liv, alderdom, sykdom og død, en livsholdning, familiebånd og uselvisk kjærlighet. Tankevekkende mht verdier og hva som til syvende og sist betyr noe i våre relativt korte liv. Hvordan virker bevisstheten om vår uungåelige forgjengelighet inn på hvordan vi lever våre liv og hva vi prioriterer...
Nydelig og vakker bok!

Baldassares rundreise

Juni måned har snart gått og jeg har ikke skrevet et ord på 4 uker. Det går altfor lenge mellom hver gang jeg setter meg ned og samler tankene. Juni og desember er hektiske måneder - mye skjer og skal skje. Hurdalsrosen er avblomstret, peonene blomstrer og det ser ut som det blir både plommer, epler, moreller, bringebær og solbær i hagen i år. Markjordbær er modne.

Jeg har lest en spennende og veldig god bok - Amin Maaloufs "Baldassares rundreise". Baldassare driver en antikvitetsbutikk i Gibelet (Jebeil, nord for Beirut) og skriver dagbok året 1666. Omstendigheter rundt en bok "Det hundrede navn" som han har i sin butikk og gir bort til en kunde, gjør at Baldassare tar ut på en reise for å finne boken igjen. Reisen fører ham til steder han ikke har planlagt å reise til og reisen slutter når han kommer tilbake til sine opprinnelig røtter (ikke byen han har bodd i og drevet forretning i). Han er innom Smyrna (Izmir), Konstantinopel (Istanbul), den greske øya Chios, Genova, Amsterdam og London. Baldassare opplever både personlige, religiøse og politiske begivenheter som gjør boka til en god og spennende opplevelse. Jeg gledet meg til å lese videre hver gang jeg la boka fra meg!

Havets katedral - Gjeeeesp!

Jeg kunne ikke bare gi opp - men måtte prøve å lese litt til i denne boka som har fått utrolig mye omtale og oppmerksomhet. Men boka blir bare mer og mer kjedelig og virker mer og mer som et Hollywoodmanus - med den ene hendelsen etter den andre godt egnet for lerretet, og personer jeg ikke med min beste vilje klarer å få noe personlig forhold til. Personene i boka virker konstruerte og "flate" - mer figurer enn mennesker. I det hele tatt - boka bærer så tydelig preg av å være en bevisst konstruksjon, ikke noe gjennomlevd og ettertenksomt. Når kommer filmen? Har forfatteren gjort avtale med Hollywood i forkant av å ha skrevet boka?

For spanjoler som kjenner Barcelona ut og inn er den sikkert spennende fordi handlingen foregår der, og sikkert mye spansk historie som er interessant for leserne i Spania, men kan ikke se at boka har særlig kvaliteter utover å være historisk - den har på en måte ingen allmenngyldige problemstillinger belyst på en slik måte at det virker levende og berørende.

Ganske enkelt en kjedelig bok jeg angrer på at jeg brukte 340 kroner på!

Kine på forfatterbloggen.no har ikke lest den og vil heller ikke lese den (og har heller ikke gått glipp av noe uforglemmelig og enestående) og Kjell Moe er visst enig med meg.

Kosmetikk og indre lys (Jan Thomas og Ivo)

Ivo og Jan Thomas - to menn i hver sin sfære - og Ivo (de Figueiredo) setter ord på sminke/styling/ekstrem fokus på det ytre og konsekvensen dette har for kvinners identitet og opplevelse av EGO i sin anmeldelse av stylingguiden til Jan Thomas i Aftenposten i dag.

Ivo lar seg sminke av datteren sin etter rådene og instruksjonene i boka til Jan Thomas. Og hva opplever han? Han skriver at han har aldri sett seg selv vakrere, men da han forlot speilet merket han at han fortsatt så seg selv utenfra - intenst opmerksom på et utseende som bare kunne vurderes av andres blikk. Han skriver videre at han ble vakker og i besittelse av skjønnhetens makt, men ble personlig ufri og forsto at han følte seg som en virkelig kvinne! Interessant!

Det gjør noe med opplevelsen av egen verdi når andres vurdering blir avgjørende for egenverdi. Jan Thomas mener det sikkert godt, men ser han skjønnheten i det ekte og umanipulerte? Ser han verdien i skjønnhet som ikke er avhengig av ytre bekreftelse og standardiserte regler for hva som er vakkert og hva som ikke er det? Noen tjener utrolig mye penger på skjønnhetens tyranni og vår redsel for ikke å være pene nok, eller manges redsel for å eldes - dette tyranniet gjør oss til ufrie mennesker, det har Ivo helt rett i.

Standardisert, glatt, plettfri og bevisst konstruert skjønnhet gjør ikke mennesker vakre syns jeg - det gjør mennesker kjedelige, selvopptatte og egentlig ikke menneskelig i det hele tatt.

Fine blogger

Jeg begynte på boka Senõr Peregrino av Cecilia Samartin i går - lånte den på mitt hyggelige lokale folkebibliotek. Er ikke helt sikker på hva jeg syns om den, men er vel ikke akkurat kjempebegeistret. Boka er ok, men virker litt søkt syns jeg. Det virker som om jeg har lest noe lignende før... Men den er ikke fullt så ille som Havets katedral av Ildefonso Falcones. I denne boka er det for mange grusomheter til at jeg orker å lese den og der den ikke er grusom er den også litt "hul" liksom - uten at jeg kan forklare dette nærmere.
Jeg googlet Senõr Peregrino for å finne bokanmeldelser og dumpet over en fin blogg om bøker og lesing Leselistami og herfra kom jeg videre til en utrolig fin og kreativ blogg jeg har nevnt før:
The glamorous librarian. Du gode min så kreative og flinke folk er til å gi av seg selv! Det stopper på en måte litt opp for meg - er ikke flink til å småprate om ting som opptar meg. Det er jo egentlig mange ting jeg kunne tenke meg å skrive om, men jeg tenker kanskje litt for lenge og sensurer det meste av det jeg kunne tenke meg å si. Er litt redd for å dele for mye, jeg, tror jeg...

LoveLibraries

Mine "gamle" kollegaer på Deichmanske bibliotek, Stovner filial, skal på studietur til London for å se på konseptet "Idea Store" - bibliotek plassert i kjøpesenter. Blir inspirert bare ved tanken! Folkebiblioteket ligger nok mitt hjerte nærmest. Det er et fantastisk univers av kunnskap og opplevelser som jeg SAVNER!! Jeg har begynt å bruke et av mine nærbibliotek - Bekkestua bibliotek...

Hekta på Solstad

Solstad maraton! Har frydet meg gjennom T.Singer, Genanse og verdighet og Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige og er igang med Roman 1987. Fantastisk! Underfundig, humoristisk, trist, ensomt, mange lag og nivåer, spennende, god samtidsdokumentasjon, godt og konsist språk - i det hele tatt jeg er betatt!

Nei

Jeg fikk ikke tak i første boka til Ingulstad i serien Sønnavind, men nr. 14 : Gjenforening.
Dette var først og fremst kjedelige greier.
Gjespet meg gjennom en bok med lite nyanserte mennesker, mange gjentakelser og ikke noe som ga verken refleksjon eller ettertanke - for meg. Boka virket mer som et forsøk på å være oppdragende (hederlig nok) enn å være et forsøk på dialog med voksne mennesker som både har levd og følt og tenkt i noen år. På meg ble den utelukkende en tynn og lite interessant skisse av mennesker og relasjoner i et noe stereotypt historisk miljø i 1906.
Nei - ikke noe for meg, nei!

Leseglede?!

Jeg har aldri lest noe av Frid Ingulstad. Bortsett fra "Glimt fra Oslos historie for barn og unge" som er en bra blanding av fakta og fortellinger.

Ettersom jeg ikke har funnet noe alternativ til Carsten Jensens siste bok "Vi, de druknede" - skal jeg prøve meg på første bok "Gullnålen" i Ingulstads serie Sønnavind.
Er virkelig nysgjerrig på hvordan Norges bestselgende forfatter skriver!! Jeg syns Forfatterforeningen virker farlig eksklusiv (frimurerlosjeaktig!) og må innrømme at jeg har lagt fra meg den ene "gode" skjønnlitterære boka etter den andre... men heldigvis også funnet mange!
Jeg er stadig på leting etter den gode fortellingen og den gode leseropplevelsen. Anmeldelse følger!

McNaught og Carsten Jensen

Noen i Oslo-området var heldige og fikk se kometen i en sprekk i skydekket i går ettermiddag!
Jeg kikket på himmelen i vest rundt klokka 17.00, men fra min synsvinkel mye skyer og lite himmel - dessverre. Ingen komet å se.

Her på jobb akkurat nå har jeg ingen mulighet til å se himmelen i øst ,hvor den også skal være synlig i tusmørket rundt soloppgang.
Foto til høyre tatt av Håkon Dahle, 09.01.07, kl. 16.04.

Begynte på Carsten Jensens bok "Vi, de druknede" i går. Den har fått bare gode anmeldelser, og er markedsført som en god historisk roman og fortelling. Den begynte bra - men etter noen få sider ganske fæle og nærgående og voldelige beskrivelser fra en krigssituasjon. Da sier det STOPP for min del (kanskje jeg er for "sart"?) - hopper over det verste og gir den en ny sjanse, men for mye av begredelige voldsscener og jeg er iethvertfall utelukket som leser.

William Butler Yeats

When You are Old

When you are old and gray and full of sleep
And nodding by the fire, take down this book,
And slowly read, and dream of the soft look
Your eyes had once, and of their shadows deep;

How many loved your moments of glad grace,
And loved your beauty with love false or true;
But one man loved the pilgrim soul in you,
And loved the sorrows of your changing face.

And bending down beside the glowing bars,
Murmur, a little sadly, how love fled
And paced upon the mountains overhead,
And hid his face amid a crowd of stars.

William Butler Yeats, 1865-1939

Hva skal jeg lese?

Hvilken bok skal jeg lese nå? Jeg har en stabel på gulvet i stua på over en halv meter med bøker jeg vil lese og klarer ikke bestemme meg for hvilken.
Må bare trekke pusten og begynne på en av dem...
og ikke tenke på alle de andre når jeg leser den ene!

Gengangere

Jeg var på Nationaltheatrets oppsetning av Ibsens "Gengangere" på fredag - dagen etter premieren.
I løpet av sommeren har jeg lest 4 Ibsen skuespill:
Gengangere, Hedda Gabler, Når vi døde vågner og Byggmester Solness.
Ibsen er plagsom!

Inntrykket som sitter igjen av persongalleriet hans er destruktivt og deprimerende. Ufrie mennesker som er fanget av verdier og normer og seg selv - noe som fører til destruktive relasjoner og som får tragiske konsekvenser.
Ok oppsetning på Nationaltheatret - men rammen rundt innholdet, scenografien, var dyster og hul. Og sier det egentlig noe mer enn det vi alle vet? Det manglet på en måte en dimensjon - noe de stykkene jeg har lest i sommer også har manglet. De er på en måte veldig "Freud" ...
MEN - Ibsen skapte tidløse og universelle mennesker med tidløse problemer - forståelig at han spilles like gjerne i India som i Norge.

Fukta din aska

Carl Michael Bellmanns liv i Sverige på 1700-tallet : nød, fattigdom, sykdom, gjeld, død, fyll, adel, vold, sprø konge (Gustav III), krig, uår, urettferdighet, maskerader, kjærlighet, utroskap og teater, ufrihet - har lest Ernst Brunners biografi :
Fukta din aska - C.M. Bellmanns liv fra begynnelse til slutt.
For en verden, for en tid, for et liv - ...
Vi lever og vi dør - vis meg en stjerne...!

Familieanliggender

..."En underlig ekspedisjon, denne reisen mot døden...Hva slags dårskap var det som fikk unge mennesker, til og med middelaldrende, til å tro at de var udødelige? Så mye bedre livet deres kunne vært om de hadde husket at det hadde en slutt. Hvis man bar sin egen død med seg hver eneste dag, ville det ikke være like lett å sløse bort tid på uvennlighet og sinne og bitterhet, på alskens smålige ting. Deri lå hemmeligheten: huske at man selv skulle dø, slik at man kunne styre unna det tåpelige og heslige mens man levde"...



Jeg har lest ferdig Rohinton Mistrys bok "Familieanliggender" - måtte faktisk grine litt en gang i blant mens jeg leste den. Kan ikke huske at det har skjedd før.
Dette er en universell bok hvor vi møter mennesker på godt og vondt - den beskriver hvordan vi rusler gjennom livet med sorg og glede. Vi opplever tragedier og ulykker og problematiske forhold til andre og gode forhold til andre. Hvordan er det å bli gammel og ikke lenger kunne klare seg selv, men være prisgitt andres evne, eller mangel på evne til omsorg? En nær og nydelig bok.

Sommerkveld

Nydelig kveld med sommerlukter og fuglesang. Har sittet på verandaen i 2. etasje i kveld og lest Rohinton Mistry: Familieanliggender og hatt det veldig bra! Veldig bra!! Det lukter sommer ute og himmelen er lys og stor og evigheten føles like i nærheten. En kveld som denne er mening nok for meg...

Sommerblogging

Jeg er lite innendørs og bruker minimalt med tid foran pc'en. Jeg tar ikke med meg den bærbare ut i hagen eller på sykkeltur!
Har lest to bøker i det siste: "Frederic Moreau - en ung manns historie" av Flaubert, og Amalie Skrams "Lucie". To forskjellige verdener - jeg er hekta på å forsvinne inn i andre virkeligheter, er nysgjerrig og har et klart behov for hverdagsflukt. Det blir plutselig litt tomt når jeg er ferdig med en god bok - jeg har kjøpt 3 jeg vil lese nå:

• Mandelplukkersken / Simonetta Agnello Hornby
• Istanbul - memories of a city / Orhan Pamuk
• Salaam Brick Lane / Tarquin Hall