Livstolking

På mitt lokale folkebibliotek har jeg hatt to tilfeldige møter med to bøker jeg aldri hadde hørt om. Begge to har gitt meg gode og interessante leseopplevelser!
Den ene er "Livet er bedre enn sitt rykte" av Kjell Arild Pollestad, den andre "Om livstolking" av Jon Hellesnes. Pollestad har kloke betraktninger rundt det å være menneske på godt og vondt og hva mangel på tilstedeværelse i eget liv kan medføre, og, ikke minst, hva en slik tilstedeværelse kan gi av mening og glede! Nydelig bok!

Filosofen Hellesnes har skrevet en til tider morsom og meningsfylt bok hvor menneskers gjøren og laden diskuteres utfra ulike filosofiske standpunkt. Hva ligger til grunn for at vi opplever/tolker en situasjon, et fenomen, en katastrofe som vi gjør? Hvor forskjellig tolker vi de samme tilsynelatende objektive situasjonene og hvor forskjellig handler vi i ulike moralske dilemma? Hva betinger dette? Og hvordan takle/leve med tilfeldigheter i livet, flaks og uflaks som får store konsekvenser for liv og død? Hellesnes går også nærmere inn på Senecas livsførselfilosofi som oppfordrer til systematisk tenking og mental trening i forhold til å takle katastrofer og døden. "Det dreier seg om sjølvomsorg i ekstreme situasjonar" sier Hellesnes. På mitt skrivebord har jeg i flere år hatt en lapp hvor det står:
"Et rett anvendt liv er langt nok" - et Seneca sitat. Seneca anbefaler at man ordner seg slik i tilværelsen at livet godt kunne ta slutt hver kveld. Det gjelder å ha som mål å ha levd lenge nok. Da blir hver dag en gave og noe man ønsker å gjøre det beste ut av og ta vare på.
Seneca sier at de mange som finner livet kort, ikke har hatt tid til å leve. Seneca som levde for 2000 år siden påpeker "stress" og mangel på tilstedeværelse i eget liv som årsak til menigsløshet og mangel på følelse av å LEVE. Dette er virkelig tidløs filosofi og en påminnelse om de evige menneskelige problem og dilemmaer! Dette liker jeg....