Lenge siden jeg har hatt ro og lyst til å skrive noe i bloggen. Etter at Svein døde 15.juli har jeg tenkt mye på mamma, på Svein, på døden og at vi lever så kort og at livet plutselig kan være over. At jeg kan miste flere som betyr mye for meg - at det bare er trist og en evig sorg som aldri går over at Svein er borte og at mamma er borte. Og kusine Inger døde 9.september... Jeg er ganske enkelt veldig trist og veldig lei meg og har lyst til å grine minst en gang om dagen. Selv om jeg egentlig har det veldig bra, og er takknemlig for alt i livet mitt som er bra : Simen, Stine, Fred... er jeg TRIST. Det er viktig å ta vare på hver dag, hver time, hvert minutt og hvert sekund man lever og er istand til å bruke tiden man har bare til å leve, men jeg er TRIST. Det er vel egentlig noe nytt at jeg aldri mer kan være ubetinget glad - det er alltid en annen følelse tilstede, eller like i nærheten - en STOR trist følelse av å ha mistet noe som aldri kommer tilbake. Og det stemmer jo, ingen av de som er døde kan komme tilbake. Tap og sorg er en del av livet - jeg vet det, og aksepterer det, men det er like vondt og trist for det...
Kirke og Rolex og Obelisk. Noen dyrker gud(er), andre tingene. Kirken på toppen av Spansketrappen var under restaurering bak kulisser og Rolex-reklame. Obelisken er fra Egypt. De største obeliskene er ca. 20–30 m høye. Obelisker ble mye brukt i det gamle Egypt, særlig som symbol for solguden. Materialet var mest rødgranitt, sannsynligvis på grunn av steinens holdbarhet, og fordi rødfargen var Solens farge ved soloppgang og solnedgang. Obeliskene ble gjerne forsynt med hieroglyfinnskrifter. Mange egyptiske obelisker ble i keisertiden ført til Roma; på 1800-tallet også til Paris, London og New York.
Open minded, curious and grateful for every second I can experience the wonders of life! Enjoy the beauties of nature and love watching a starry sky! Vivere tota vita discendum est (Seneca).