Tett inntil dagene

Leste boka til Mustafa Can: Tätt inntil dagarna i sommer. Den er et gripende og oppriktig portrett av en kvinne, et liv, alderdom, sykdom og død, en livsholdning, familiebånd og uselvisk kjærlighet. Tankevekkende mht verdier og hva som til syvende og sist betyr noe i våre relativt korte liv. Hvordan virker bevisstheten om vår uungåelige forgjengelighet inn på hvordan vi lever våre liv og hva vi prioriterer...
Nydelig og vakker bok!

Full fart

Etter snart 2 uker på jobb virker den 4 uker sammenhengende sommerferien fjernere enn middelalderen! Kontrasten mellom å disponere tid og dager selv og det å forsøke å utføre et uklart antall ulike arbeidsoppgaver samtidig som man blir avbrutt med innspill om flere, er STOR!
Hjeeeeeelp!!!!
Jeg som er så flink (syns jeg selv) til å sette grenser, si nei, samle meg og besøke mitt eget stille rom når jeg trenger det, har blitt fullstendig fanget av hverdagen etter sommerferien i år. Lar meg rive med og blir snart svimmel.

På tide å stenge døra igjen?????