Jeg forbanner tidens elv
Per Petterson er nær, presis og ujålete når han skildrer forholdet mellom Arvid og moren hans og Arvid og andre. Han sier mye uten store ord og utenomsnakk. Han går rett på det såre og vanskelige - og jeg har hatt en stor leseopplevelse. Undertonen er preget av smerte og livet som skjer uten at vi alltid kan styre retningen... Den sier noe om hvor vanskelig det er å kommunisere og hvor aleine vi til syvende og sist er...
Jeg har for første gang kjøpt boka som en mp3fil og hørt på forfatteren lese. Jeg håpet at boka aldri skulle ta slutt...
Labels: Bokanmeldelser, Bøker, Livet